Norsk økonomi
Sist oppdatert april 2024

Konsumpriser i Norge

Hvordan prisene på varer og tjenester endrer seg over tid, er en økonomisk nøkkelindikator og påvirker alt fra levekostnader til pengepolitikk, investeringsbeslutninger og lønnsforhandlinger.

Gjennom interaktive grafer og tabeller utforsker de siste tallene fra SSBs konsumprisindeks (KPI), som måler utviklingen i prisene for varer og tjenestene som kjøpes av husholdningene i Norge. I tillegg sammenlignes utviklingen i Norge med andre europeiske land når det gjelder prisveksten total og for hovedgruppene mat, tjenester, energi og industrivarer.

Prisveksten på 3,9 % i mars 2024

De siste tallene fra Konsumprisindeksen (KPI) viser en prisvekst på 3,9 % fra mars 2023 til mars 2024. Dette er noe lavere enn i februar, hvor prisveksten var på 4,5 % sammenlignet med februar i 2023. Ser vi de siste fem årene under ett, er prisveksten nå på vei ned etter å ha nådd en topp på 6-7 % i slutten av 2022 og inn i 2023.

Hvor er prisveksten størst?

Ser vi nærmere på de ulike hovedgruppene målt i indeksen så er var det kultur og fritid som hadde høyest prisvekst på 8,0 %, etterfulgt av matvarer og alkoholfrie drikkevarer (6,1 %) og alkoholdholdige drikkevarer og tobakk (5,8 %).

Prisfall for matvarer fra februar til mars

Mens prisveksten over er målt som en 12-månedersendring, kan vi også sammenligne prisveksten fra måneden før for å få et mer oppdatert bilde av prisbevegelser.

Tallene for mars 2024 sammenlignet med februar 2024, viser at for noen av hovedgruppene så falt falt prisene. Dette gjaldt blandt annet matvarer og alkoholfrie drikkevarer (-1,9 %).

Vekting og inndeling av konsumprisindeksen

Totalindeksen for KPI beregnes ut fra en vektet sum av priser på en rekke varer og tjenester som reflekterer forbruksmønsteret til typiske husholdninger. Vektene tildeles basert på forbrukernes utgifter til hver varegruppe, noe som betyr at varer og tjenester som utgjør en større del av husholdningenes utgifter, får en større vekt i totalindeksen. Dette sikrer at indeksen nøyaktig gjenspeiler prisendringer som har reell betydning for husholdningenes økonomi.

For å fange opp endringer i husholdningenes forbruksmønster over tid så oppdateres vektene i Konsumprisindeksen hvert år på bakgrunn av husholdningenes faktiske konsum året før. De nye vektene er gjeldende fra januar og holdes konstant gjennom kalenderåret. Per 2024 er totalindeksen vektet på følgende måte, basert på en total sum på 1000:

Tallene viser at for en gjennomsnittlig husholdning i 2023, så var bolig, lys og brensel den største hovedgruppen av konsumet. Denne tillegges en vekt på 239 av 1000 i KPI indeksen i 2024.

Som en illustrasjon på hvordan forbruksmønsteret har endret seg over tid viser grafen under vektene i henholdsvis 1980, 2000 og 2024. For eksempel så var matvarer og alkoholfrie drikkevarer den hovedgruppen som ble tillagt størst vekt i 1980 (205 av 1000), mens den i 2024 er fjerde størst, etter bolig, transport og kultur og fritid.

Over har vi sett at konsumprisindeksen har en totalindeks, som igjen består av 12 ulike hovedgrupper. . Eksempler på hovedgrupper inkluderer “Matvarer og alkoholfrie drikkevarer”, “Transport”, og “Bolig, lys og brensel”. Disse fire hovedgruppene er igjen indelt i ytteligere fire mer detaljerte nivåer, illustrert i dette bildet fra SSB:  

Bilde fra SSBs interaktive fremstilling av konsumprisindeksen

Hver hovedgruppe er inndelt i 39 grupper som gir en mer finmasket forståelse av prisendringer innenfor spesifikke sektorer. Videre finnes det to ytterligere nivåer under disse, benevnt som undergruppenivå 1 og undergruppenivå 2, som gir en enda mer detaljert klassifisering. Til slutt har vi det mest detaljerte nivået som består av individuelle varer og varegrupper.

For eksempel, innenfor hovedgruppen “Matvarer og alkoholfrie drikkevarer” (nivå 2) kan vi finne gruppenivået “Matvarer” (nivå 3), som igjen kan deles opp i undergruppene “Brød og kornprodukter”, “Kjøtt”, “Fisk og sjømat” m.flere (nivå 4).

“Brød og kornprodukter” kan igjen oppdeles i mer spesifikke kategorier som “Ris”, “Brød” og “Andre bakevarer” (nivå 5). “Andre bakevarer” kan igjen deles opp i ytterligere varer og varegrupper (nivå 6) som eksempelvis “Boller/skolebrød/skillingsbolle”.

Det er denne detaljerte strukturen som gjør KPI til en så viktig indeks for å fange opp prisendringer og forbrukertrender.

Som nevnt over så reflekterer vektingen av de ulike delene av indeksen det faktiske forbruksmønsteret til norske husholdninger. Det sikrer at varer og tjenester som utgjør en større del av utgiftene til husholdningen, også gis større vekt i den totale indeksen.

Konsumprisindeksen over tid

De siste to årene har Norge, sammen med resten av verden, opplevd en økning i prisveksten, drevet av ulike faktorer som pandemiens ettervirkninger, forstyrrelser i globale forsyningskjeder, og rask økning i energipriser. Dette har resultert i inflasjonsrater som minner om de som ble sett på 1980- og 1990-tallet.

I figurene under vises prisveksten i de 12 ulike hovegruppene de siste 10 årene. Flere av hovedgruppene hatt perioder med negativ prisvekst, eksempelvis matvarer og alkoholfrie drikker i deler av 2021. Dette ble derimot etterfulgt av kraftig prisvekst i 2022. Siden da har matvarer og alkoholfrie drikker vært en hovedgruppene med høyest prisvekst. Da denne hovedgruppen, som vist over, har fjerde høyest vekt, bidrar dette til å trekke totalindeksen opp.

I de tabellene vises prisveksten for de ulike varer og tjenestene i nivåene under totalindeksen. Hver boks inneholder en søkbar tabell over prisveksten de siste 12 månedene, sorter på høyest til lavest prisvekst.

Prisveksten i Norge sammenlignet med andre europeiske land

For å sammenligne prisveksten i Norge med andre Europeiske land land, benyttes det som kalles Harmonisert konsumprisindeks (HKPI) fra SSB. Den beregnes etter harmoniserte europiske standarder, og kan derfor brukes i sammenligninger av prisvekst over tid. Merk derfor at Norges tall for HKPI kan avvike noe fra det nasjonale prisveksttallet omtalt over.

Eurostat publiserer harmoniserte konsumprisindekstall for alle EU-land samt Island, Norge og Sveits. For de 20 landene som har euro som felles valuta, eurolandene, publiserer Eurostat i tillegg foreløpige estimater for prisveksten ved månedsslutt. De fullstendige dataene for EU27-landene publiseres rundt midten av den påfølgende måneden.

De siste tallene fra Eurostat viser at prisveksten for euroområdet forventes å bli 2,4 % i mars. Euroområdet består av de 20 landene som har euro som felles valuta. Over tid har prisveksten i disse landene falt betydelig de siste månedene. Den samme utviklingen ser vi for alle EU-landene under ett, hvor det siste tallet for februar 2024 viste en prisvekst på 2.8 %.

Sammenligner prisveksten i Norge (målt ved HKPI) med de siste tallene for EU27 og euroområdet så viser tallene av Norge ligger noe høyere de siste månedene, men grovt sett følger samme fallende trend det siste året. Det er verdt å merke at toppunktet for Norge for prisveksten (høsten 2022) var lavere enn for både EU27 og eurolandene.

Ser vi nærmere på de nasjonale tallene så viser Eurostats estimat for prisveksten i eurolandene i februar, så er Norge et av landene med høyest prisvekst (4,4 %). Kun Kroatia (4,8 %) har høyere prisvekst denne måneden, mens Estland har samme prisvekst som Norge (4,4 %).

Figurene under viser hvordan prisveksten har utviklet seg over de siste fem årene i alle EU-land, samt Island, Norge og Sveits.

Vi kan se at inflasjonsraten økte betydelig i noen land de siste årene sammenlignet med hvor den var i 2019 og tidlig i 2020. I mange land lå prisveksten på 10 % eller høyere under toppen høsten 2022. I Estland, Ungarn, Latvia og Litauen var den over 20 %. Til sammenligning har land som Frankrike, Island, Malta, Norge og Sveits hatt en prisvekst som har utviklet seg mer moderat. I Sveits var den høyeste inflasjonsraten 3,3 % iløpet av fem-årsperioden.

Samlet sett, i løpet av 2023 og inn i starten av 2024, har alle landene sett et betydelig fall i inflasjonsratene. Den høyeste raten for øyeblikket i Romania, hvor den årlige inflasjonen er på 7,3%.

Data for EU27-snittet er market med rosa linje i grafene for de ulike landene under.

Sammenligning av prisvekst for ulike hovedgrupper

Tallene for prisvekst i de ulike landene er bygget opp av de samme 12 hovedgruppene. For å lette sammenlingen mellom land, benytter vi Eurostats hovedaggregater, som deler den harmoniserte konsumprisindeksen (HKPI) inn i fire hovedkomponenter:

  • Energi
  • Mat, alkohol og tobakk
  • Industrivarer unntatt energivarer (eks. klær, elektronikk, møbler)
  • Tjenester

Hvis vi ser på de siste dataene for euroområdet, har prisveksten på mat, alkohol og tobakk, tjenester samt industrivarer unntatt energivarer falt noe de siste månedende. Energiprisene har faktisk vært negativ det siste året, etter kraftig vekst i 2022.

Mat, alkohol og tobakk

Figurene nedenfor viser hvordan prisveksten på mat, alkohol og tobakk har utviklet seg de siste fem årene i alle EU-landene samt Island, Norge og Sveits. I 2023, overgangen inn i tidlig 2024, har det vært en merkbar nedgang i prisveksten på tvers av landene. Denne trenden speiler de generelle inflasjonstrendene, med en betydelig reduksjon fra tidligere høye nivåer.

Per februar 2024, den siste måneden hvor alle landene har rapportert data, registrerte Island den høyeste prisveksten på 6,9 %, etterfulgt av Norge og Spania. På den andre siden opplevde Tsjekkia den laveste, faktisk negative, prisveksten på -2,2 %. Også Danmark hadde negativ prisvekst denne måneden (-0.1%).

Data for EU27-snittet er market med rosa linje i grafene for de ulike landene under.

Tjenester

Likt som med matvarer, gjennom 2023 og inn i de første månedene av 2024, har det vært en reduksjon i tjenesteinflasjon på tvers av landene. Per februar 2024, registrerte Ungarn den høyeste tjenesteinflasjonsraten på 9,8 %, etterfulgt av Romania, Kroatia og Polen. Sveits hadde den laveste tjenesteinflasjonsraten på 1,9 %. Utviklingen for Norge har vært på linje med EU27-snittet.

Data for EU27-snittet er market med rosa linje i grafene for de ulike landene under.

Energi

Energiinflasjonen har mye større volatilitet enn de andre hovedkomponentene, noe som gjenspeiler energisektorens følsomhet for geopolitiske hendelser, ubalanser i tilbud og etterspørsel, og endringer i olje- og gassmarkedene. Som tabellen viser, har mange land opplevd raske svingninger i energiprisene det siste året. I begynnelsen av 2024 var energiinflasjonen negativ i flertallet av landene, inkludert i Norge.

Data for EU27-snittet er market med rosa linje i grafene for de ulike landene under.

Industrivarer unntatt energivarer

I løpet av de siste 12 månedene er det en tydelig tendens mot normalisering av inflasjonsratene for ikke-energivarer. Ved inngangen til 2024 har inflasjonsratene for disse varene moderert seg i mange land. Et unntak er Romania, hvor den var i overkant av 10% i februar. Alle andre land ser nå rater lavere enn 5 %, med noen land som Danmark, Portugal og Sveits som til og med ser negative rater. Norge ligger litt under EU27-snittet.

Data for EU27-snittet er market med rosa linje i grafene for de ulike landene under.

Om tallene

Datene brukt på denne siden er fra SSB og Eurostat.

Endringslogg

  • Oppdatert 10 april 2024 med tall for KPI i Norge for mars.
  • Lansert i mars 2024, med tall for februar 2024.

Vilkår for bruk

Link to our terms of use.