DATA TRACKER OM ARBEIDSMARKEDET I NORGE

Produktivitet

Høy produktivitet i norsk arbeidsliv

Norge er et av landene i verden med høyest produktivitet, målt ved verdiskaping per arbeidede time. I 2020 var produktivitetsnivået i Norge, målt på denne måten, femte høyest blant industrilandene.

Tallene for Irland og Luxembourg må tolkes med varsomhet da de påvirkes av at dette er land med stort innslag av utenlandske pendlere og multinasjonale selskaper. OECD forsøker å hensynta dette ved å sammenligne produktivitetsnivåer med bruttonasjonalinntekt per utførte timeverk. Målt på denne måten hadde Norge det tredje høyeste produktivitetsnivået blant OECD-landene i 2020.

Lavere produktivitetsvekst de senere årene

I de fleste industriland, inkludert for Norge, har produktivitetsveksten avtatt siden midten av 2000-tallet.

Ser vi på perioden siden 2000 under ett, er Norge et av landende med høyest produktivitetsvekst. Ser vi derimot på perioden fra 2015 er veksten i Norge mer moderat, og noe under andre sammenlignbare land.

Betydelige produktivitetsforskjeller mellom næringer

Olje- og gass er den desidert mest produktive næringen i Norge, målt i bruttoprodukt per utførte timeverk. Totalt for alle næringer ga hver arbeidstime 745 kroner i verdiskaping i 2021, og 625 kroner om vi avgrenser til Fastlands-Norge.

SSB finner at industrien etter 2007 har hatt en høyere vekst enn gjennomsnittet for markedsrettede næringer i fastlandsøkonomien. Varehandel og finansierings- og forsikringsvirksomhet har også hatt en sterkere vekst enn snittet i denne perioden. Innen bygge- og anleggsvirksomhet har det vært en svakere utvikling siden starten av 2000-tallet.

Om statistikken og vilkår for bruk

Statistikken om produktivitet er hentet fra Nasjonalregnskapet. Se også en detaljert gjennomgang av utviklingen for Norge og ulike næringer i SSBs Økonomiske Utsyn for 2020 (kapittel 4). Her finnes SSBs beregninger av produktivitetsutviklingen over tid hvor de ser på gjennomsnittlig vekstrater mellom ulike konjunkturtopper (for å fjerne effektene av nedgangskonjkunkturer og isolere beregningene til å se på den underliggende produktivitetsutviklingen). Tabellen over er hentet fra dette kapittelet.

Internasjonal statistikken over produktivitetsutviklingen er hentet fra OECD. For en detaljert gjennomgang av OECDs produktivitetsindikatorer se OECD Compendium of Productivity Indicators. OECD publiserer kun tall for Norge totalt, og tall for Fastlands-Norge er derfor hentet fra Nasjonalbudsjettet 2022, (kapittel 5).

Les våre vilkår for bruk her.