Arbeidsmarkedet i Norge

Produktivitet

Data om produktivitetsutviklingen i norsk økonomi totalt og etter næring, sammenligning med andre land

Målt i verdiskaping per arbeidede time, har Norge et av de høyeste produktivitetsnivåene blant industrilandene.

Tallene for Irland og Luxembourg må tolkes med varsomhet da de påvirkes av at dette er land med stort innslag av utenlandske pendlere og multinasjonale selskaper.

Lavere produktivitetsvekst de senere årene

I de fleste industriland, inkludert for Norge, har produktivitetsveksten det siste tiåret vært markant lavere enn på starten av 2000-tallet.

Ser vi på perioden siden 2000 under ett, er Norge et av landende med høyest produktivitetsvekst. Ser vi derimot på perioden fra 2015 er veksten i Norge mer moderat, og noe under andre sammenlignbare land.

Betydelige produktivitetsforskjeller mellom næringer

Olje- og gass er den desidert mest produktive næringen i Norge, målt i bruttoprodukt per utførte timeverk. Totalt for alle næringer ga hver arbeidstime 744 kroner i verdiskaping i 2022, og 628 kroner om vi avgrenser til Fastlands-Norge.

SSB finner at industrien etter 2007 har hatt en høyere vekst enn gjennomsnittet for markedsrettede næringer i fastlandsøkonomien. Varehandel og finansierings- og forsikringsvirksomhet har også hatt en sterkere vekst enn snittet i denne perioden. Innen bygge- og anleggsvirksomhet har det vært en svakere utvikling siden starten av 2000-tallet.

Om statistikken og vilkår for bruk

Internasjonal statistikken over produktivitetsutviklingen er hentet fra OECD. For en detaljert gjennomgang av OECDs produktivitetsindikatorer se OECD Compendium of Productivity Indicators. OECD publiserer kun tall for Norge totalt, og tall for Fastlands-Norge er derfor hentet fra Nasjonalbudsjettet 2023, (kapittel 5).

Statistikken om produktivitet er hentet fra Nasjonalregnskapet. Se også en detaljert gjennomgang av utviklingen for Norge og ulike næringer i SSBs Økonomiske Utsyn for 2020 (kapittel 4). Her finnes SSBs beregninger av produktivitetsutviklingen over tid hvor de ser på gjennomsnittlig vekstrater mellom ulike konjunkturtopper (for å fjerne effektene av nedgangskonjkunkturer og isolere beregningene til å se på den underliggende produktivitetsutviklingen). Tabellen over er hentet fra dette kapittelet.

Les våre vilkår for bruk her.

Jobbskaping

Explore

Andel i arbeid

Explore

Arbeidsledighet

Explore

Arbeidstid

Explore

Ledige stillinger

Explore

Lønn

Explore

Arbeidstakerforeninger

Explore

Arbeidsgiverforeninger

Explore

Livslang læring

Explore

Prognoser for arbeidsmarkedet

Explore