Arbeidsmarkedet i Norge
Sist oppdatert mars 2024

Produktivitet

Produktivitet er en fundamental drivkraft bak økonomisk vekst og forbedringer i levestandard. Et vanlig brukt mål på produktivitet er verdiskaping per arbeidede time, også kalt arbeidsproduktivitet. Under vises de siste tallene fra OECDs Compendium of Productivity Indicators 2024, som har sammenlignbare tall for Norge og OECD til og med 2022.

Ved sammenligning av arbeidsproduktivitet mellom land, fokuserer man på to nøkkeltall: et lands verdiskaping, Bruttonasjonalprodukt (BNP), og det totale antallet arbeidstimer. For å gjøre disse tallene sammenlignbare på tvers av land, brukes kjøpekraftsjusterte tall for BNP, som justerer for prisforskjeller mellom landene.

Høy produktivitet i Norge

Når vi måler produktiviteten som BNP per timeverk i kjøpekraftsjusterte tall, lå gjennomsnittet litt over 67,5 dollar per time i OECD-området i snitt i 2022. Irland og Norge utmerker seg med et de høyeste produktivitetsnivåene blant OECD-landene, på i overkant av 160 dollar per time, over dobbelt så høyt som OECD-snittet. På den andre siden av skalaen finner vi land som Mexico og Colombia, hvor arbeidsproduktiviteten var rundt en tredjedel av OECD-snittet.

Når vi sammenligner produktivitetsnivåer på tvers av land, er det viktig å nærme seg tallene med forsiktighet. OECD peker på at bruttonasjonalinntekt (BNI) per arbeidstime kan være et nyttig supplement til arbeidsproduktivitet målt i verdiskaping (BNP) per arbeidstime. BNI tar høyde for nettoinntekter fra utlandet, og gir en mer helhetlig forståelse av økonomiens effektivitet. OECD viser til at i mange land viser sammenligninger mellom BNP og BNI per arbeidstime lignende resultater, siden de underliggende inntektsstrømmene enten er små eller balanserer hverandre ut. Land som Irland, Luxembourg og Norge derimot, viser betydelige forskjeller mellom disse målene. Dette skyldes ofte landets økonomiske struktur og rollen multinasjonale selskaper spiller, samt spesielle nasjonale forhold som Norges inntekter fra olje- og gassvirksomhet. Tall for BNI per arbeidstime gir et lavere nivå for Irland, Norge og Luxembourg, og dermed kortere avstand til OECD snittet. Samtidig ligger fortsatt Norge og Irland høyest blant industrilandene målt i BNI per arbeidstime.

Lavere produktivitetsvekst de senere årene

I de fleste industriland, inkludert for Norge, har produktivitetsveksten det siste tiåret vært markant lavere enn på starten av 2000-tallet. Under vises en sammenligning av gjennomsnittlig årlig produktivitetsvekst i perioden 2000-2007 mot 2010-2022. For Norges del var årlig vekst på 1,7 % i starten av 2000-tallet, mot 0,5 % over de siste 12 årene. Den gjennomsnittlige veksten er blant de laveste av industrilandene. Til sammenligning har Danmark omlag samme vekst de siste 12 årene som i starten av 2000-tallet, mens Sverige har falt fra 2,7 % til 1,3 %.

For et annet bilde på produktivitetsveksten over tid vises i figuren fra Nasjonalbudsjettet med rullerende 10-årig gjennomsnittlig produktivitetsvekst. Her er Norges tall kun for fastlandsøkonomien, i motsetning til i OECDs tall over hvor alle sektorer er inkludert herunder utvinning av råolje og naturgass.

Det samme fallet i produktivitetsveksten er synlig her. Derimot er Norges utvikling når vi kun ser på Fastlands-Norge, mer på linje med andre industriland som Sverige, USA og Tyskland.

Det er som nevnt viktig å tilnærme seg produktivitetssammenligninger med varsomhet. Samtidig er et tydelig hovedbilde fra de ulike kildene vist til over at Norge har et høyt produktivitetsnivå sammenlignet med andre industriland, og at på lik linje med andre industriland så har produktivitetsveksten falt betydelig de siste 10-15 årene.

Produktivitetsforskjeller mellom næringer

Olje- og gass er den desidert mest produktive næringen i Norge, målt i bruttoprodukt per utførte timeverk. Totalt for alle næringer ga hver arbeidstime 743 kroner i verdiskaping i 2023, og 629 kroner om vi avgrenser til Fastlands-Norge.

Figuren under fra SSBs Økonomiske Analyser 1/2024 viser uviklingen i Fastlands-Norge fordelt på hovednæringer i ulike tidsperioder. Fallet i produktivitetsveksten har vært på tvers av både industri, vareproduksjon og privat tjenesteyting. Samtidig viser tallene at i perioden 2020-2023 er det kun privat tjenesteytning som har hatt produktivitetsvekst.

Om statistikken og vilkår for bruk

Internasjonal statistikken over produktivitetsutviklingen er hentet fra OECD. For en detaljert gjennomgang av OECDs produktivitetsindikatorer se OECD Compendium of Productivity Indicators.

Statistikken om produktivitet i ulike næringer er fra SSBs Økonomiske Analyser 1/2024.

Les våre vilkår for bruk her.

Jobbskaping

Utforsk

Andel i arbeid

Utforsk

Arbeidsledighet

Utforsk

Arbeidstid

Utforsk

Ledige stillinger

Utforsk

Lønn

Utforsk

Arbeidstakerforeninger

Utforsk

Arbeidsgiverforeninger

Utforsk

Livslang læring

Utforsk

Prognoser for arbeidsmarkedet

Utforsk