Denne trackeren gir et overblikk over utviklingen på det norske arbeidsmarkedet, og dekker temaer som jobbskaping, arbeidsledighet, arbeidstid, lønn og organisasjonsgrad. Den nyeste seksjonen omhandler prognoser på arbeidsmarkedet frem til 2025 fra 13 ulike aktører.
Temasidene inneholder data fra nasjonale og internasjonale kilder, herunder SSB, Eurostat og OECD, og utviklingen i Norge sammenlignes med andre land der det er relevant og data er tilgjengelig.
Visualisieringene oppdateres automatisk når nye data er tilgjengelig, og det sjekkes daglig for nye data. Link til datakilder er integrert i alle visualiseringene. Trackeren er også tilgjengelig på engelsk.
Siden våren 2021 har det vært god vekst i jobbskapingen og per april 2023 var det totalt 3,05 millioner jobber. I 2022 vokste antall jobber relativt jevnt, men dette har stabilisert seg i starten av 2023.
Størst jobbvekst innen overnattings- og serveringsvirksomhet
Alle næringer med unntak av forretningsmessig tjenesteyting har hatt positiv jobbvekst de siste 12 månedene. Høyest prosentvis vekst var det innen bergverksdrift og utvinning (+5,1 %). Helse- og sosialtjenester er den største næringen målt i antall jobber, etterfulgt av varehandel, undervisning og bygg- og anleggsvirksomhet.
Jobbvekst i alle fylker
Antall jobber økte i alle fylker fra 1. kvartal 2022 til 1. kvartal 2023. Størst jobbvekst i prosent var i Oslo etterfulgt av Vestland og Trøndelag.
På kommunenivå var det i samme periode vekst i antall jobber i majoriteten av kommunene.
Ikke-bosatte returnerer til arbeidsmarkedet
Antall jobber besatt av ikke-bosatte innvandrere falt kraftig under pandemien, men gjennom 2021 og 2022 har antallet økt i takt med bedre mobilitet og større etterspørsel etter arbeidskraft.
Om statistikken og vilkår for bruk
Statistikken over antall jobber er hentet fra SSBs statistikk “Antall arbeidsforhold og lønn“.
Statistikken publiseres hvert kvartal. Sesongjusterte tall for antall jobber (totalt og for hovednæringsgrupper) publiseres månedlig.
Antall jobber beregnes basert på innrapporterte tall fra a-ordningen hver måned. Kvartalstallene er basert på midterste måned i hvert kvartal.
Andelen av befolkningen i arbeid steg markant gjennom 2021 og inn i starten av 2022. Siden våren 2022 har den falt noe til, men er fortsatt på omlag 70%. Det er et høyt nivå historisk sett, og vi må tilbake til 2012 for se lignende nivåer på andelen i arbeid.
Norge har en høy andel av befolkningen i arbeid
Sammenlignet med andre land har Norge en høy andel av befolkningen i arbeid. For befolkningen totalt (15-74 år) ligger andelen i arbeid omlag 10 prosentpoeng høyere i Norge enn snittet for EU. Av alle industriland har Norge har den fjerde høyeste andelen kvinner i arbeid og den femte høyeste for menn.
Lav andel midlertidig ansatte
Andelen midlertidig ansatte varierer mellom land, og reflekterer til en viss grad ulike reguleringer og ansettelsesmønstre. Norge er et av industrilandene med lavest andel midlertidig ansatte, ifølge sist tilgjengelige tall fra OECD.
I overkant av 8 % av alle arbeidstakere i norske arbeidsliv er midlertidig ansatt. De siste ti årene har andelen vært relativt stabil. Andelen som er midlertidig ansatt er neste tre ganger så høy blant de yngste aldersgruppene som snittet for befolkningen totalt.
Om statistikken og vilkår for bruk
Statistikken om andelen i arbeid er hentet fra SSBs statistikk "Arbeidskraftsundersøkelsen, sesongjusterte tall". Statistikken publiseres hvert måned, med gjennomsnittstall for tremånedersperioder. Statistikken beregnes fra en utvalgsundersøkelse blant personer mellom 15-74 år.
Internasjonale tall om andel i arbeid og midlertidig ansatte er fra OECD.
Den økende etterspørselen etter arbeidskraft siden midten av 2021 bidro til å redusere arbeidsledigheten på vei ut av pandemien. Våren 2022 snudde dette og arbeidsledigheten økte. I april 2023 var arbeidsledigheten på 3,5 % (trendtall), noe som tilsvarer omtrent 103 000 arbeidsledige. Dette er 12 000 flere enn i april året før. Økningen er spesielt markant blant unge i alderen 15-24 år. De siste månedene har imidlertid arbeidsledigheten stabilisert seg, ifølge trendtallene fra SSB.
Lavt ledighetsnivå sammenlignet med andre land
Internasjonalt sammenlignbare tall viser at Norge er et av industrilandene med lavest arbeidsledighet. Selv med økende ledighet det siste året er arbeidsledigheten i Norge langt lavere enn i de andre skandinaviske landende og snittet for EU-totalt.
Ledighetsnivået for ungdom (15-24 år) er også lavere i Norge enn snittet i EU-landene, men her er avstanden mindre.
Om statistikken og vilkår for bruk
Statistikken om arbeidsledighet er hentet fra SSBs statistikk "Arbeidskraftsundersøkelsen".
Internasjonale tall om arbeidsledighet er hentet fra Eurostat.
Gjennom 2021 og 2022 har antall ledige stillinger økt i takt med økonomisk gjenninnhenting og tilhørende stigende etterspørsel etter arbeidskraft. I første kvartal 2023 var det over 130 000 ledige stillinger, det høyeste nivået registrert i SSBs statistikk.
Flest ledige stillinger, i absolutte tall, er det i varehandel, forretningsmessig tjenesteyting samt helse, pleie- og omsorgstjenester. Om vi ser på antall ledige stillinger i prosent av totalt antall stillinger per næring, er det forretningsmessig tjenesteytning som har høyest andel ubesatte stillinger.
Økende andel ledige stillinger i flere land
Også i andre europeiske land er det stigende andel ubesatte stillinger, et tegn på at etterspørselen etter arbeidskraft har tatt seg opp. Andelen ledige stillinger er på et høyere nivå enn før koronapandemien i flere land.
I Norge var andelen ledige stillinger i fjerde kvartal 2022 høyere enn i Sverige, Finland og EU27-snittet.
Om statistikken og vilkår for bruk
Statistikken over ledige stillinger er hentet fra Statistisk Sentralbyrås statistikk "Ledige stillinger".
Statistikken publiseres hvert kvartal. Det skilles ikke på deltids- og heltidsstillinger. Antall ledige stillinger beregnes av SSB basert på data fra et utvalg av virksomheter.
Internasjonal statistikk om ledige stillinger er hentet fra Eurostat.
Sammenlignet med andre europeiske land er det en høy andel som jobber deltid i Norge. Ifølge tall fra Eurostat ligger Norge omlag 8 prosentpoeng over EU-snittet i andelen som jobber deltid.
I 2022 jobbet 26 % av alle sysselsatte i Norge mellom 15-74 år deltid, mot 18% i EU. For kvinner er deltidsandelen betydelig høyere (35 %) enn for menn (17 %).
En medvirkende årsak til høyere deltidsandel er at Norge, i likhet med andre nord-europeiske land, har en høyere andel unge som kombinerer studier med arbeid.
Tall fra Eurostat for 2021 viser denne andelen som gjør dette i Norge er dobbelt så høy som EU-snittet.
Lav ukentlig arbeidstid i Norge
Den ukentlige arbeidstiden i Norge er lavere enn i de fleste andre europeiske land, ifølge tall fra Eurostat. Faktisk arbeidede timer per uke er 33 timer per uke i Norge, sammenlignet med 36 timer i EU.
Statistikken inkluderer personer som jobber heltid og deltid. I land med deltidsandelen er høy, vil det bidra til å trekke den gjennomsnittlige arbeidstiden ned. Dette gjelder, i tillegg til for Norge, for blant annet Nederland, Danmark og Tyskland som alle har en gjennomsnittlig arbeidsuke på 34 timer eller kortere.
Ser vi kun på heltidsansatte er forskjellen mellom Norge og andre europeiske land langt mindre.
Gjennomsnittlig arbeidstid har vært relativ stabil
Hver sysselsatt jobber i dag i snitt langt færre timer årlig enn i 1970. Det henger i stor grad sammen med flere arbeidstidsreformer som har redusert den årlige arbeidstiden (økt ferie og kortere arbeidsuker). Siden starten av 2000-tallet har imidlertid utviklingen vært mer stabil. I dag er Norge ett av landene i Europa med lavest antall årlig arbeidstimer per sysselsatt.
Tallene for 2020 viser et markert fall i antall arbeidede timer i EU og OECD-landene fra 2019, mye grunnet koronapandemien og lavere økonomisk aktivitet. I de skandinaviske landene var fallet betydelig mindre.
Om statistikken og vilkår for bruk
Statistikken om arbeidstid er hentet fra SSBs statistikk "Arbeidskraftsundersøkelsen". Statistikken publiseres hvert kvartal.
Internasjonale tall om ukentlig arbeidstid er hentet fra Eurostat, mens tall om årlig arbeidede timer er hentet fra OECD.
Målt i verdiskaping per arbeidede time, har Norge et av de høyeste produktivitetsnivåene blant industrilandene.
Tallene for Irland og Luxembourg må tolkes med varsomhet da de påvirkes av at dette er land med stort innslag av utenlandske pendlere og multinasjonale selskaper.
Lavere produktivitetsvekst de senere årene
I de fleste industriland, inkludert for Norge, har produktivitetsveksten det siste tiåret vært markant lavere enn på starten av 2000-tallet.
Ser vi på perioden siden 2000 under ett, er Norge et av landende med høyest produktivitetsvekst. Ser vi derimot på perioden fra 2015 er veksten i Norge mer moderat, og noe under andre sammenlignbare land.
Betydelige produktivitetsforskjeller mellom næringer
Olje- og gass er den desidert mest produktive næringen i Norge, målt i bruttoprodukt per utførte timeverk. Totalt for alle næringer ga hver arbeidstime 747 kroner i verdiskaping i 2022, og 627 kroner om vi avgrenser til Fastlands-Norge.
SSB finner at industrien etter 2007 har hatt en høyere vekst enn gjennomsnittet for markedsrettede næringer i fastlandsøkonomien. Varehandel og finansierings- og forsikringsvirksomhet har også hatt en sterkere vekst enn snittet i denne perioden. Innen bygge- og anleggsvirksomhet har det vært en svakere utvikling siden starten av 2000-tallet.
Om statistikken og vilkår for bruk
Internasjonal statistikken over produktivitetsutviklingen er hentet fra OECD. For en detaljert gjennomgang av OECDs produktivitetsindikatorer se OECD Compendium of Productivity Indicators. OECD publiserer kun tall for Norge totalt, og tall for Fastlands-Norge er derfor hentet fra Nasjonalbudsjettet 2023, (kapittel 5).
Statistikken om produktivitet er hentet fra Nasjonalregnskapet. Se også en detaljert gjennomgang av utviklingen for Norge og ulike næringer i SSBs Økonomiske Utsyn for 2020 (kapittel 4). Her finnes SSBs beregninger av produktivitetsutviklingen over tid hvor de ser på gjennomsnittlig vekstrater mellom ulike konjunkturtopper (for å fjerne effektene av nedgangskonjkunkturer og isolere beregningene til å se på den underliggende produktivitetsutviklingen). Tabellen over er hentet fra dette kapittelet.
Fra 2021 til 2022 økte den gjennomsnittlig årslønnen med over 4 % ifølge tall fra nasjonalregnskapet. Dette var den høyeste veksten siden 2008.
Reallønnsveksten ble imidlertid negativ grunnet prisvekst på 5,8 % i 2022. Dette er andre året på rad uten reallønnsvekst.
Koordinert lønnsdannelse
Et sentralt kjennetegn ved lønnsdannelsen i Norge er en høy grad av koordinering mellom de ulike forhandlingsområdene. Konkurranseutsatt sektor industri forhandler først, og den fremforhandlede rammen setter en norm for andre forhandlingsområder. Modellen skal sikre at den samlede lønnsveksten ikke blir høyere enn det internasjonal konkurranseutsatte bedrifter kan leve med over tid.
Utviklingen i årslønnsveksten i de største forhandlingsområdene i privat og offentlig sektor viser at den årlige rammen satt av konkurranseutsatt industri i høy grad blir fulgt av de andre områdene.
Relativt høyt lønnsnivå i Norge
Ifølge OECD er Norge blant industrilandene med høyest gjennomsnittlig årslønn. Beregningene til OECD er kjøpekraftsjusterte (for å hensynta ulikt prisnivå) og i felles valuta (USD). Merk at det vanskelig å sammenligne lønnsnivå på tvers av land, så disse tallene må tolkes med varsomhet.
OECD har også beregninger av gjennomsnittlig reallønnsvekst for ulike industriland. I perioden 2000-2007 var Norge et av landene med sterkest reallønnsvekst (3,2 % mot OECD snitt på 1,1 %). I perioden 2007-2020 er imidlertid utviklingen i Norge nærmere snittet for andre industriland (1,2 % mot OECD-snitt på 0,7 %). Merk at reallønnsveksten var lavere i perioden 2007-2021 enn i 2000-2007 i de aller fleste OECD land.
Sammenligning av lønnsnivå mellom yrker
SSBs lønnsstatistikk er svært detaljert og i det følgende belyses kun noen få hovedtrekk fra statistikken.
SSB publiserer tall for gjennomsnittlig månedslønn i nær 400 yrker. SSB klassifiserer arbeidstakernes yrke basert på de konkrete arbeidsoppgavene, og ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje. I den søkbare tabellen under vises tallene for 2022.
Ledere av olje- og gassutvinning er den yrkesgruppen med høyest gjennomsnittlig månedslønn, etterfulgt av handels- og skipsmeglere og finansmeglere.
I visualiseringene under omfatter månedslønn: avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser, men omfatter ikke overtidstillegg.
Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn
Sammenligninger av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn kan gjøres på ulike måter. Under vises forskjellene i 2022 målt ved gjennomsnittlig månedslønn og median månedslønn, for alle arbeidstakere og kun heltidsansatte. Kvinner jobber i større grad deltid og har i mindre grad enn menn høyere lønninger. Selv om en hensyntar dette ved å se på median lønn og kun heltidsansatte er det likevel forskjeller i lønnsnivå. Ser vi på utviklingen de siste fem årene er lønnsgapet mellom kvinner og menn relativt uendret.
Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter yrke
Tabellen under viser kvinners andel av menns lønn. I det store flertallet av yrkesgruppene har kvinner betydelig lavere lønn enn menn. I nærmere 40 av de rundt 280 yrkene hvor data er tilgjengelig har imidlertid kvinner en høyere månedslønn enn menn. Størst forskjeller, i kvinners favør, er det i yrkesgruppene opplysningsmedarbeidere, reseptarer og skoleassistenter.
Lønnsforskjeller etter utdanningsnivå
Utdanningsnivå og lønnsnivå henger tett sammen. I alle næringsgrupper er lønnsnivået høyere jo høyere utdanningsnivå arbeidstakerne har.
Sammenlignes lønnsnivået innenfor samme utdanningsnivå, er finansiering og forsikring den næringen med høyest lønnsnivå for ansatte med grunnskole som høyeste utdanning. For videregående og høyere utdanning har bergverksdrift og utvinning det høyeste lønnsnivået.
Lønnsnivå i ulike kommuner
Lønnsnivå mellom kommuner kan sammenlignes ved å legge til grunn enten personer som arbeider eller som bor i kommunen. Målt ved medianlønn var Bærum i 2022 kommunen med høyest lønnsnivå om vi tar utgangspunkt i arbeidsstedskommune. Det samme er tilfellet om vi kun ser på de som er bosatt i kommunen.
Sammenlignes kvinner og menns lønn på kommunenivå (median lønn, bostedskommune) viser statistikken for 2022 at kvinner hadde høyere lønn enn menn i 35 kommuner.
Om statistikken og vilkår for bruk
Statistikken brukt i visualiseringene over er hentet fra SSB lønnsstatistikk. Tall for lønnsvekst i de ulike forhandlingsområdene er hentet fra det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene. Lønnsstatistikken er detaljert og kompleks. I visualiseringene over om sammenligning av lønnsnivå mellom yrker, kommuner og kvinner og menn, er det lagt til grunn samme statistikk (gjennomsnittslønn/medianlønn m.m.) som SSB har brukt i artikler som belyser disse områdene: i) Lønnsforskjeller kvinner og menn ii) lønnsforskjeller mellom kommuner og iii) lønnsforskjeller mellom yrker.
Internasjonal statistikk om lønnsnivå og lønnsvekst er hentet fra OECDs Employment Outlook 2022 ("Annex A, Table N). Tallene om gjennomsnittlig lønnsnivå er også tilgjengelig i interaktiv versjon.
Arbeidstakerorganisasjoner spiller en viktig rolle i norsk arbeidsliv. Om lag halvparten av alle arbeidstakere i Norge er organisert i en fagforening. Dette er noe lavere enn andre nordiske land, men langt høyere enn snittet i andre industriland.
Sammenlignet med 2000 er organisasjonsgraden i industriland totalt redusert med fem prosentpoeng. I Norge er reduksjonen mindre enn i de fleste andre land.
LO er den største arbeidstakerorganisasjonen
Ved utgangen av 2022 hadde arbeidstakerorganisasjonen totalt nesten 2 millioner medlemmer. Av disse var i overkant av 1,38 millioner yrkesaktive medlemmer.
På arbeidstakersiden er det fire hovedorganisasjoner, som hver organiserer ulike forbund. Det finnes også en rekke frittstående forbund som ikke er tilknyttet en hovedorganisasjon. LO er den største hovedorganisasjonen (målt i antall yrkesaktive medlemmer) etterfulgt av Unio, Akademikerne og YS.
Tabellen gir en oversikt over de ulike forbundene i hovedorganisasjonene. Målt i antall yrkesaktive medlemmer, er Fagforbundet (LO) størst etterfulgt av Utdanningsforbundet (Unio) og Fellesforbundet (LO).
Om statistikken og vilkår for bruk
Nasjonal statistikk om medlemstall for arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner er hentet fra SSBs statistikk "Fagforeningsmedlemmer og streiker".
Internasjonal sammenlignbar statistikk om organisasjonsgrad for Norge og andre land er hentet fra OECD. Merk at tall for arbeidsgiversiden er manuelt lastet inn fra "OECD/AIAS ICTWSS database".
Organisasjonsgraden på arbeidsgiversiden måles typisk ved å se på hvor stor andel av ansatte i privat sektor som jobber i en bedrift medlem av en arbeidsgiverorganisasjon.
I Norge jobber om lag 3 av 4 ansatte i privat sektor i en bedrift organisert i en arbeidsgiverorganisasjon. I internasjonal sammenheng er organisasjonsgraden høy på arbeidsgiversiden i Norge. Norge har eksempelvis høyere organisasjonsgrad enn Danmark og Tyskland, men noe lavere enn i Sverige og Nederland. Sammenlignet med 2000, har organisasjonsgraden i Norge økt med omlag 8 prosentpoeng. Også i Sverige har organisasjonsgraden økt på arbeidsgiversiden, mens den har vært svakt fallende i Danmark og Tyskland.
NHO er den største arbeidsgiverorgansasjonen
Antall bedrifter organisert i en arbeidsgiverorganisasjon har økt de senere årene. Ved utgangen av 2022 var det 66 500 organiserte bedrifter med totalt 1,94 millioner arbeidstakere.
Målt i antall bedrifter og antall ansatte i medlemsbedriftene er NHO den største organisasjonen på arbeidsgiversiden. Virke er den nest største organisasjonen i privat sektor. Innenfor offentlig sektor, dekket av KS og Spekter, er det færre medlemsbedrifter, men disse er typisk større foretak med mange ansatte. KS dekker nær 508 000 ansatte og Spekter 232 000.
Om statistikken og vilkår for bruk
Nasjonal statistikk om medlemstall for arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner er hentet fra SSBs statistikk "Fagforeningsmedlemmer og streiker".
Internasjonal sammenlignbar statistikk om organisasjonsgrad for Norge og andre land er hentet fra OECD. Merk at tall for arbeidsgiversiden er manuelt lastet inn fra "OECD/AIAS ICTWSS database".
SSBs Lærevilkårsmonitor for 2022 viser en økning i andelen sysselsattes som deltar i ikke-formell opplæring fra 2021. Dette er den desidert vanligste læringsaktiviteten for sysselsatte, og inkluderer ulike former for kurs, seminarer og konferanser med opplæring som hovedformål. Andelen sysselsatte som deltok i formell videreutdanning eller utdanning var nær det samme som i 2021. I tillegg falt andelen som hverken deltok i formell eller ikke-formell opplæring. Merk at i tallene utelukkes sysselsatte som hovedsakelig betrakter seg som studenter.
Lærevilkårsmonitoren viser også hvordan sysselsatte i ulike næringer deltar i ulike læringsaktiviteter. Tallene for 2022 viser at offentlig administrasjon har høyest deltakelse i ikke-formell opplæring. Overnattings- og serveringsvirksomhet har høyest andel på formell utdanning, dette er også næringen hvor formell utdanning er mer vanlig enn ikke-formell opplæring.
Lærevilkårsmonitoren for 2022 inkluderer også for første gang et mål på deltakelse i læringsintensivt arbeid, definert som sysselsatte som har muligheter til å skaffe seg kunnskap og ferdigheter gjennom det daglige arbeidet. I denne kategorien ligger informasjon og kommunikasjon høyest. Andelen som ikke har deltatt i hverken formell eller ikke-formell opplæring er høyest nnen bergverdrift, industri mv; jordbruk, skogbruk og fiske samt transport og lagring.
Om statistikken og vilkår for bruk
Tall for Norge fra 2021 er hentet fra Lærevilkårsmonitoren, en tilleggsundersøkelse til SSBs Arbeidskraftsundersøkelse (AKU).
Læringsvilkårsmonitoren (LVM) har et brudd fra 2021 grunnet omlegging av Arbeidskraftsundersøkelsen (LVM er en tilleggsundersøkelse til denne), og tall fra før 2021 er derfor ikke direkte sammenlignbare med nyere statistikk.
Denne siden gir en oversikt over prognoser om det norske arbeidsmarkedet og norsk økonomi, herunder arbeidsledighet, lønn, sysselsetting, BNP Fastlands-Norge og prisvekst. Prognosene er hentet fra ulike nasjonale og internasjonale aktører, se komplett liste under.
- Statistisk Sentralbyrå (SSB)
- Norges Bank (NB)
- Finansdepartementet (FIN)
- Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
- Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD)
- International Monetary Fund (IMF)
- Landsorganisasjonen i Norge (LO)
- Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
- DNB
- Danske Bank
- Handelsbanken
- Nordea
- Skandinaviska Enskilda Banken AB (SEB)
For hver indikator vises en tabell med de ulike prognosene, og en "konsensus" prognose som er et uvektet snitt av alle prognosene. Denne brukes i en figur med historiske data. Merk at prognoser angitt for over 100 dager siden (fra dags dato) vises i tabellen men utelates fra utregning av konsensus.
Siden er sist oppdatert 2 juni 2023.
Arbeidsledighet
Registrert ledighet
Sysselsetting
Arbeidsstyrken
Yrkesandel
Timeverk
Lønnsvekst
Prisvekst
BNP Fastlands-Norge
